Gå til sidens hovedinnhold

Åpent brev: «Prosjektet skal tydeligvis presses igjennom uten hensyn til de konsekvenser og kostnader dette vil få»

Barnehage og trafikk

(Romerikes Blad)

13. oktober i år skal kommunestyret ta stilling til klagen på utvidelsen av Grønlia barnehage. En klage administrasjonen anbefaler at ikke tas til følge da de mener at parkeringskapasiteten og de trafikale konsekvenser er nøye vurdert i planprosessen. Men klagen handler egentlig om to ulike virkelighetsoppfatninger.

«De som har muligheter til det, bør gå til barnehagen», uttalte ordfører Ragnhild Bergheim i en kommentar til et oppslag i Romerikes Blad (19.8.21) om klagen. I det samme oppslaget kom det fram at ordføreren er kjent med de trafikale og sikkerhetsmessige konsekvensene utbyggingen av Grønlia barnehage medfører.

I trafikksikkerhetsnotatet, som firmaet WSP har utarbeidet for kommunen, står det at utvidelsen kan medføre en økning på 222 kjøretøy per døgn. I sakspapirene henvises det likevel kun til den grønne satsingen, som i deres virkelighetsbilde skal «trylle bort» økningen. Dette gjør det også enklere å forsvare og forklare hvorfor føringene i kommuneplanen ikke følges. Opprinnelig skulle parkering foregå under bakkenivå, men administrasjonen hevder at kompliserte forhold på tomten gjør dette vanskelig. Geoteknisk rapport (DokID 2307596) sier imidlertid at grunnforholdene anses som gunstige for etablering av nye konstruksjoner.

Reisevaner

Vi stilte foreldrene til barna i Grønlia Barnehage noen spørsmål (anonymt) for å få innsikt i deres reisevaner og begrunnelsen for deres valg. «Undersøkelsen» ble foretatt i begynnelsen av september, og 29 av 83 foreldre svarte (en svarprosent på 35 % gjør at datagrunnlaget er representativt).

Til tross for at 65 % prosent av foreldrene oppga at de bor mindre enn én kilometer fra barnehagen, svarte like mange at de er avhengig av bilen for å få «hverdagen til å gå opp». Forklaringen nedenfor, som ble delt med oss, oppsummerer hva som er småbarnsforeldres utfordringer: «Vi oppfordres av skolen til å gå dit med barna. Imidlertid er det «umulig» å være på tre steder samtidig. De minste barna må følges på skolen. Det hjelper ikke om jeg står opp tidligere (er allerede oppe før 6) da alt begynner til «samme tid». Å gå til fots til skole og barnehage vil ta en time hver morgen. Og jeg må uansett tilbake for å hente bilen for så å kjøre forbi skolen ...»

Hvor mange parkeringsplasser?

Etter utvidelsen, vil Grønlia barnehage ha ca. 130 barnehageplasser og drøyt 30 ansatte. Går eller sykler 50 % av foreldrene barna til barnehagen, vil fortsatt 65 barn ankomme med bil. Dersom 18 ansatte (kommunens norm) kjører bil til jobben, vil dette innebære at det kun er én plass igjen til foreldrene. Da øker sannsynligheten for trafikkaos i vårt bomiljø, med småveier som ikke er dimensjonert for mye trafikk og parkering på fortauet langs Øvre Grønliveien.

Kommunens bidrag

Sjansen for å lykkes med endringer er størst når man legger forholdene til rette for de som berøres av tiltaket. For eksempel kunne en sterkere samlokalisering av barnehager, SFO og barneskoler, helst i nærhet av kollektivtilbud medvirke til å redusere bilbruken ytterligere.

På Fjellhamar hadde dere denne muligheten da kommunen eide tomter som ligger i gangavstand til SFO, barneskole og tog/buss. Den sentrale beliggenheten ville ha oppfylt krav til miljø, trafikkreduksjon, nærhet til offentlig transport og lettet de utfordringene småbarnsforeldre har i forhold til «tidsklemma». Kommunen hadde kanskje gode grunner for å selge Øvre Grønliveien 4, men hvorfor ble den solgt såpass rimelig?

Opptakskriteriene til kommunens barnehager er også et virkemiddel. I dag er avstand til barnehagen ikke omtalt som opptakskriterium i loven eller i vedtektene til kommunens barnehager. Kanskje tilfeldig, men disse vedtektene skal behandles i det samme kommunestyremøtet (sak 111/21), som klagen. Men avstand til barnehagen er fortsatt ikke nevnt. Spørsmålet er om det har noen praktisk betydning? Kapasiteten ved flere av kommunens barnehager utfordres av den sterke befolkningsveksten i Lørenskog. Foreldre opplever derfor at deres valg av barnehage ikke innfris, og at de får plass et helt annet sted i kommunen. Hvor mange dette gjelder, varierer fra område til område, og fra år til år.

Konklusjon

Det er ikke presentert noen ny informasjon som styrker kommunens virkelighetsbilde.

Derimot styrkes vår tro på at det er andre årsaker til de valg som tas. Kanskje skyldes det den «økonomiske oppvasken» som må tas etter oppføringen og driften av Lørenskog Hus. Legg til at dere sliter med å finne gode arealer til å bygge barnehage, samtidig som kommunen sliter med å innfri lov om full barnehagedekning. At dere brukte 20 millioner kroner av fellesskapets midler til å kjøpe to private eiendommer for å kunne utvide barnehagen, spiller nok også inn.

Prosjektet skal tydeligvis presses igjennom uten hensyn til de konsekvenser og kostnader dette vil få for vårt bomiljø, og for brukere og ansatte i barnehagen.

På kommunestyremøtet den 13. oktober har dere mulighet til å utøve politisk klokskap ved å ta klagen til følge.

Robert Ellingsen og Vidar Akselsen. På vegne av nabolaget til Grønlia barnehage

Kommentarer til denne saken