(Romerikes Blad)

Jeg tror Lørenskogs metode med et eget gjengprosjekt er en god vei å gå, skriver Jan Bøhler.

22-åringen som forklarte seg, hadde fått ødelagt livet sitt. Tidligere var han en atlet som trente 3-4 timer hver dag. Han hadde to jobber og mange framtidsplaner. Inntil en gjeng unge menn dukket opp i mørket en lørdag kveld utenfor blokka hans og jaktet på han med macheter. Han kom seg ikke unna, og de stakk og hogg han i ryggen, lysken, bakhodet, leggen, hånd og fingre. Han ble liggende livløs og skimtet at en av gjerningsmennene sto igjen noen sekunder, som for å sjekke at han var død, før han løp sammen med de andre.

Det var sterkt og opprivende å høre offeret beskrive machete-angrepet på Haugenstua i august 2020 da saken kom opp i Oslo tingrett nylig. Da han fikk narkose trodde han ikke han skulle våkne igjen, og uten rask og dyktig hjelp fra ambulansen og akuttmottaket på Ullevål ville det ikke gått. De intense dagene i retten har vist at saken har mange viktige sider – og at det er på tide at vi også våkner og forstår alvoret i dette.

Offeret er en tredjeperson

Når det skjer dramatiske voldshandlinger i kriminelle miljøer i Oslo blir vi ofte beroliget med at utenforstående ikke blir rammet. Men offeret i denne saken er nettopp det. Han sier selv at han ikke har hatt bråk eller konflikter med noen. Ingen har trukket det i tvil i retten. Likevel er det han som sitter igjen med et ødelagt liv.

Istedenfor nattesøvn er det blitt mareritt om maskerte gjerningsmenn som hogger løs på han med machete. Istedenfor daglig trening med kamerater greier han knapt nok å gå korte turer, og kan nesten ikke løfte noe med venstre hånd. Istedenfor å gå på jobb, går han hjemme et sted som familien har flyttet til for å føle seg trygge. Hvis de som alltid er opptatt av å terpe på at Oslo er en trygg by, hadde dratt på et hjemmebesøk til dem, tror jeg de hadde fått et mer sammensatt bilde.

Konfliktene må stoppes

Selv om offeret ikke er innblandet, tyder mye på at det ligger en pågående konflikt bak machete-angrepet. Den ble kjent da en ung mann ble skutt i beinet på Lørenskog i mai 2020. Før og etter det utspilte det seg en rekke alvorlige voldshendelser mellom en ung kriminell gruppe fra Haugenstua og en fra Lørenskog med allierte på Høybråten og Furuset. De fire som sto tiltalt i retten, mener politiet er knyttet til den siste gruppa.

Hvor mange voldshendelser som har skjedd mellom dem vet vi ikke. Å anmelde eller snakke med politiet er å snitche. Men minst åtte er blitt offentlig kjente, og halvparten har politiet henlagt eller ikke etterforsket ferdig. Den siste som ble henlagt før jul var skytingen mot en bil med en fra Haugenstua på Østre Aker vei 26. juni i fjor. Han mente det var lett å se hvem skytterne var. Slike henleggelser skaper reaksjoner og sinne i miljøet. De forsterker faren for at de tar saken i egne hender, og at det blir nye omdreininger i konflikten.

Henleggelser er bensin på bålet

Det viktigste når en konflikt blir så tilspisset, er at politiet greier å gå imellom og få sakene fram til avgjørelse i retten, istedenfor på gata. Dette er en vanskelig jobb fordi man ofte står overfor aktører på begge sider som nekter å forklare seg, eller stadig endrer og tilpasser forklaringer. De husker svært lite når de vitner, og de lærer seg hvordan de skal unngå at DNA, digitale spor, gps og telefonbruk kan avsløre dem.

Dermed blir det mer og mer krevende for politiets etterforskere å finne bevis som står seg i retten. I den aktuelle saken har det vært interessant å følge med på alt de har lagt fram av funn de har gjort med ny metodebruk. Det er en omfattende og grundig jobb som er gjort, og aktor har argumentert dyktig og treffsikkert, men forsvarerne har også funnet ting å sette fingeren på. Dommen fra Oslo tingrett kommer 11. mars.

Særlig i Oslo-området har politiet mange slike saker som ikke blir løst uten omfattende spesialisert innsats. Det er ingen vei utenom å bygge opp ressursene til etterforskning og påtale. Hvis det blir for mange henleggelser og går for lang tid før sakene kommer opp for retten, blir det desto flere konflikter som «løses» på gata. Da kan vi få større problemer enn vi aner med lokale kriminelle grupper som driver med hevnspiraler. De fleste er unge menn rundt tjue år, og det vil ikke ta så mange årene før de er fullbefarne voksne gjenger om de får fortsette. Da blir de mye vanskeligere å stoppe, så vi vil tjene mye på å sette inn nok ressurser i tide.

Ikke gjøre som svenskene

Svenskenes store feil var at de ikke gjorde det fra starten av. De henla alvorlige voldssaker i gjengmiljøene over en lav sko, fordi de angrep hverandre – uten at det gikk utover uskyldige tredjepersoner. Da de skjønte at dette ikke holdt og satte inn større ressurser, var det kommet for langt. Her har regjeringen og stortinget ennå mye å lære – og mye å gjøre.

Det trengs konsentrerte langvarige innsatser i hvert område hvor konfliktene pågår, enten det gjelder Holmlia-Mortensrud, Tøyen-Grønland, Haugenstua-Lørenskog eller andre steder. Vi må stoppe rekrutteringen og være tett på for å avverge voldshendelser. Jeg tror Lørenskogs metode med et eget gjengprosjekt er en god vei å gå. De jobber både med å være tett på gjengene og å forebygge sammen med kommunen. Vi må også bygge opp programmer for å hjelpe de som vil ut av gjengen, og unngå at de blir utsatt for vold og trusler.

Det siste året har vi sett nok av hendelser hvor bare tilfeldigheter skiller drapsforsøk fra drap. Det er mye å lære av rettssaken om machete-angrepet på Haugenstua for å unngå at vi får flere. Den forteller mye om problemstillingene vi må ta tak i. Mange er opptatt av å gjenta at vi ikke har svenske tilstander i Oslo. Jeg er mer opptatt av hva vi må gjøre for å unngå at vi kommer dit.

Jan Bøhler, tidligere stortingsrepresentant, Oslo