(Romerikes Blad)

Romerikes Blad skrev 28. november at innbyggere i et område i Lørenskog reagerer negativt på naboene sine. Det som er spesielt ved artikkelen, er at den utpeker en etnisk minoritet som uromoment.

Nylig åpnet Kirkens Bymisjon dørene til et ressurssenter for romsk kultur. Senteret er en kollektiv erstatning til norske romer, og et resultat av Solberg-regjeringens beklagelse i 2015. Beklagelsen kom som følge av en rapport som dokumenterer at norske myndigheter fra 1915 til 1956 førte en politikk mot romer preget av rasisme og utestengelse. Den medvirket til at norske romer ble rammet av folkemord av det tyske naziregimet under andre verdenskrig. Holocausterfaringen preger fremdeles den romske minoriteten.

Holocaust er historie. Men hverdagsrasismen lever i vår samtid. Holocaust-senteret har nå en utstilling som identifiserer rasistiske holdninger i tilforlatelige, hverdagslige utsagn. Noen ganger trolig helt uten at avsenderen er bevisst at de er negativt ladet. Men de svir. Om det så er antagelsen om at en jente synger gospel fordi hun er har mørk hudfarge. Det er for så vidt en kompliment å anta at noen er musikalsk, men generaliserende antagelser om sammenheng mellom etnisk bakgrunn og egenskaper er sårende og nedlatende overfor det enkelte menneskes egenart.

Bedre blir det ikke, når det blir antatt at du har dårlige egenskaper på grunn av bakgrunnen din, eller hvordan du ser ut. Det er det som skjer med norske romer. Og om enkelte av dem har kastet søppel feil eller hatt en uoverensstemmelse, blir inntrykket at det er bråk med romer. I Romerikes Blad blir de i tillegg omtalt som om de ikke er nordmenn. Det er romer – og nordmenn. Det er som om vi skulle omtale samer eller jøder som en gruppe som ikke hører inn under betegnelsen «nordmenn».

De siste årene har mange romer kjøpt eller leid leiligheter i Lørenskog. Kommunen har gjort en god jobb med å få romer til å føle seg velkomne. De romske barna har blitt tatt veldig godt imot på sine nye skoler. Skolene samarbeider utmerket med Skolelostjenesten i Oslo kommune. Skolelosene hjelper romske skolebarn og deres familier og er brobyggere mellom skole og hjem. Vi er rett og slett veldig imponert over kommunen. Det de gjør er banebrytende: I tiårene før og etter andre verdenskrig ble romer jaget og ekskludert av norske myndigheter. Også de siste tiårene har mange romer ofte levd på reise, og hatt begrensede muligheter til å slå seg ned. Det at de nå blir ønsket velkommen i en kommune, er for mange en ny erfaring. Vi mener at det er et viktig og nødvendig bidrag til at romske barn skal få en god og trygg oppvekst på et sted de føler tilhørighet til, få en god skolegang og et bedre liv enn mange har hatt i tidligere generasjoner. Lørenskog kan være stolt av dette arbeidet.

Det er flott at kommunen jobber med å skape dialog mellom romske representater og styrene i borettslagene og sameiene der det bor romer. Løsningen må være dialog. Og en god dialog innebærer også å stille krav. Styrene må kunne kreve at alle beboere forholder seg til ordensreglene. Romske beboere må kunne kreve å bli behandlet som enkeltmennesker, og ikke som en gruppe hvor alle medlemmene skjæres over én kam. Begge deler bør være mulig. Det bør være mulig å skape en atmosfære i nabolagene hvor beboerne kontakter hverandre på respektfulle måter ved støy, forsøpling eller andre problemer, i stedet for å sette i gang formelle klageprosesser før man har forsøkt å løse problemet på en hyggelig og real måte med naboen.

Vi setter pris på at Lørenskog kommune, også ordføreren, jobber for at kommunen skal være et godt sted å slå seg ned for alle mennesker. Hvis kommunen skal lykkes med dette, må alle behandles som enkeltindivider. Lørenskog kan være et åpent og trygt sted for alle – hvis alle bidrar.