(Romerikes Blad)

«Mitt Lørenskog» finnes ikke mer. Jeg er født og oppvokst i bygda, som mine forfedre/-mødre også var. Min oldefar, Anders Anundsen, kjøpte Løkenhagen, som var en del av Løken gård, i 1843, giftet seg med min oldemor og dyrket opp de 20 målene med jord som hørte til eiendommen. Navnet «Løkenhagen» finnes faktisk på et gammelt militærkart fra 1780-tallet. Anders var også den første skolelæreren i Lørenskog den gang det var omgangsskole. Han fikk bygd hovedhus og låve og fikk etter hvert flere barn.

Dette må jo ha vært i 1860-70-årene og da var det ikke uvanlig at sønnene dro til Amerika for å søke lykken der. Til slutt var det min bestemor Caroline som ble sittende igjen med småbruket. Hun ble gift med snekker Edvard Nilsen. Han var snekker på Strømmens Værksted samtidig som han dyrket jorda på Løkenhagen. Caroline tok seg av resten.

Det var vanlig på den tiden at de som eide en gård gjerne tok gårdens navn som familienavn. Det er mange eksempler på det i bygda. Så for Edvard og Caroline var det naturlig og bruke «Løkenhagen» som familienavn. Så alle barna het Løkenhagen. Den yngste Asbjørn, min far, og alle søsknene het Løkenhagen.

Dette var historien bak slektsnavnet. Jeg «googlet», for moro skyld, navnet «Løkenhagen» en dag. Da ble jeg ganske overrasket! Du verden, nå heter det «Løkenhagen» flere steder i bygda, så nå vet jeg ikke riktig hvor jeg bor lenger? Det eneste «Løkenhagen» som ikke sto der var Løkenhagen (g.nr. 100, bruksnr. 7), som i dag fortsatt er Tunveien 15. (Enn så lenge!)

Den nye Rema-butikken ved Losbyveien har visst også adresse Løkenhagen. Hvilken hage det er der vet ikke jeg men--. Hvis Rema’s adresse skulle vært korrekt skulle det vel het «Betania» – det var faktisk et bedehus der en gang i tiden, men det navnet klinger vel ikke så godt i vårt sekulære samfunn!

Det er jo tydelig at dagens kommunepolitikere ikke er så veldig godt kjent i bygda vår (unnskyld «byen» vår – hva nå det er så stas med å være by?) Dere får lese boka om Lørenskog! Men er det greit å bruke et gammelt familienavn på denne måten?

Så er det alle de nye veinavnene som dukker opp. Garchiggt – (ja, det står faktisk det på skiltet) det er ikke så lett å skrive utenlandsk! Det skal selvfølgelig være Garchinggt. Det er vel ikke så mange av våre nye innbyggere som vet hvorfor det heter det heller, men det er en annen sak.

Det som irriterer en gammel «Lørnskauing» er blant annet at her, på dette som en gang var et stort dyrket jorde, lå det en flott bondegård som het «Rolvsrud gård». Burde ikke denne veien, unnskyld gaten, het Rolvsrudgaten? Den deler denne gården i to og forteller oss litt om det som har vært. Den lille gatestumpen som går fra denne «Garchiggt.» og inn til idrettsplassen kunne hete Garchinggt, eller Garchingstubben, hvis det er så viktig å få med dette navnet.

Så har vi «Skårersletta». Da jeg vokste opp her het den «Solheimsletta». Det er stort sett sånn med veinavn at veien går fra et sted til et annet. Noen eksempler; Losbyveien går fra Gamleveien til Losby, Feiringveien går fra Losbyveien til Feiring, Stensrudveien går fra Gamleveien til Stensrud, Skårersletta går fra Gamleveien til Solheim og derfor bør den hete Solheimsletta. På denne sletta har vi i dag fått en stikkvei som heter «Skigata». Det har da aldri vært noen skiløype der, og blir det vel ikke heller noen gang! Dessuten går en vel ikke på ski i en gate?

Så har vi Tunveien. Rundt 1952–53 skulle bygda vår få veinavn. Vi hadde ikke det fra før. Det var fortsatt er bygdesamfunn så postbudet visste hvor folk bodde. Lærer Sigurd Skarseth ble valgt til formann i komiteen. En dag kom han til meg og spurte hva jeg mente om å kalle gårdsveien vår fra Gamleveien til Løkenhagen for Tunveien. Han syntes tunet hos oss var så pent. Ja, jeg syntes det var et koselig navn, og slik ble det. Men så kom utbyggerne! Plutselig, uten noen forespørsler, går Tunveien til Berger. Hvilket «tun» den slutter på der vet ikke jeg. Den burde jo hete Bergerveien. Så blir vi minnet omat det lå et småbruk der en gang også.

Så har vi Triaden og Skårerjordet. Der har vi fått Dr. Wendts g. og Søster Mathildes g. Ja, det var to personer vi satte stor pris på! Men de bodde jo ikke på Skårerjordet, for det var det korn. Dr. Wendt bodde på Lur og hvor Søster Mathilde bodde, vet jeg ikke, men det var definitivt ikke på Skårerjordet. Karl og Hjørdis Skårer var eiere av dette jordet og hadde dyrket marka der i mange år. De kunne kanskje fått en gate oppkalt etter seg? Så kan vi forflytte oss til Løken skog. Der finner vi også navn som ikke hører til her: Bjarne Haugens g. og Per O Lunds g. Ja, begge har vært ordførere i bygda men ingen av dem bodde her. Haugen bodde på Kinnskogen og Per O. Lund på Løvenstad.

Løken skog var eid av Kristian og Helga Løken. Kuene deres beitet her om sommeren. Vi måtte ha grind ved veien inn til oss (Løkenhagen) for å holde kuene unna grønnsakene våre. Det hadde vært fint at deres navn også hadde vært brukt som gatenavn. Da blir Lørenskogs historie også tatt vare på.

Er det for sent å få gjort noe med dette? Det er vel en navnekomité i kommunen i dag også? Og hva sier historielaget? De burde vel hatt et ord med i laget?